Jeg trodde først det var en spøk da naboen fortalte at noen hadde ringt på døra deres og fortalt at de samlet inn penger til leksehjelpen. Men de (naboene) bedyret at dette hadde hendt i virkeligheten, bare for noen dager siden. Jeg vet hva "leksehjelpen" er. Siden lærere har som hobby å gi lekser til elevene, så de ikke skal få for mye fritid mellom hendene(!), og siden ingen hjemme kan eller vil hjelpe ungene med dette arbeidet, har noen frivillige organisasjoner organisert "leksehjelpen" som et tilbud for elevene. Dette arbeidet koster penger som altså må samles inn. Hvor absurd kan verden bli?
Det finnes ingen regel, forskrift, lov eller lignende som sier at lærere kan pålegge elever å arbeide utover de timene de er på skolen. Selv om skole betyr fritid på gresk, så tilbringer elevene i ungdomsskolen seks timer om dagen på skolen. Men om de skal lære noe er helt beroende på om de får og gjør lekser? Hva slags pedagogikk er dette? Hvis det foregikk noe meningsfylt i så mye som halvparten av skoletimene ville elevene bli utrolig kunnskapsrike, reflekterte og kloke. PISA-undersøkelsen ville bli lest høyt ved frokostbordet i de tusen hjem.
Men lekser er stort sett en plage.
Først blir barna utsatt for en uutholdelig kjedsomhet gjennom en lang skoledag, så skal de gå hjem og gråte seg gjennom et arbeid med noe de ikke forstår verken vitsen med eller hvordan de skal utføre.
Hvis kjedsomhet bygger karakter må den norske befolkningen være noe av det mest karakterfaste som finnes!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
No comments:
Post a Comment