Jeg trodde først det var en spøk da naboen fortalte at noen hadde ringt på døra deres og fortalt at de samlet inn penger til leksehjelpen. Men de (naboene) bedyret at dette hadde hendt i virkeligheten, bare for noen dager siden. Jeg vet hva "leksehjelpen" er. Siden lærere har som hobby å gi lekser til elevene, så de ikke skal få for mye fritid mellom hendene(!), og siden ingen hjemme kan eller vil hjelpe ungene med dette arbeidet, har noen frivillige organisasjoner organisert "leksehjelpen" som et tilbud for elevene. Dette arbeidet koster penger som altså må samles inn. Hvor absurd kan verden bli?
Det finnes ingen regel, forskrift, lov eller lignende som sier at lærere kan pålegge elever å arbeide utover de timene de er på skolen. Selv om skole betyr fritid på gresk, så tilbringer elevene i ungdomsskolen seks timer om dagen på skolen. Men om de skal lære noe er helt beroende på om de får og gjør lekser? Hva slags pedagogikk er dette? Hvis det foregikk noe meningsfylt i så mye som halvparten av skoletimene ville elevene bli utrolig kunnskapsrike, reflekterte og kloke. PISA-undersøkelsen ville bli lest høyt ved frokostbordet i de tusen hjem.
Men lekser er stort sett en plage.
Først blir barna utsatt for en uutholdelig kjedsomhet gjennom en lang skoledag, så skal de gå hjem og gråte seg gjennom et arbeid med noe de ikke forstår verken vitsen med eller hvordan de skal utføre.
Hvis kjedsomhet bygger karakter må den norske befolkningen være noe av det mest karakterfaste som finnes!
Saturday, February 21, 2009
Tuesday, February 3, 2009
Monday, February 2, 2009
Planer
Det er forskjell på å plane og å lage en plan. Når man lager en plan, f.eks. læreplan, individuell plan, IKT-plan, skole-hjem-plan, spesialpedagogisk plan, utviklingsplan, endringskompetanseutviklingsplan, plan for lesing og skriving, uteskoleplan, plan for skolens referanseområde, plan for forebyggende arbeid, plan for rehabilitering, kvalitetsutviklingsplan, Individual(!)Transition(!)Plan(!), dag-til-dag-plan, tilpasset plan, individuell opplæringsplan, ordinær plan, Dks-plan(?), sosial læreplan, plan mot mobbing, strategisk plan, bibliotekplan, lokal plan, plan for overgang barne- til ungdomstrinn, plan for samarbeid, pedagogisk plan, ansvarsfraskrivelse på alle plan, tror ikke lenger på egen plan, fempunktsplan for bedre skole, handlingsplan, kort plan, rusmiddelpolitisk plan, endelig plan, plan for kunst og kultur, veiledende plan, helhetlig plan, plan for teknologi og design, konkret plan, plan for aktiviteter, virksomhetsplan, pedagogisk utviklingplan, forpliktende plan, plan for digitale læremidler, nærmiljøplan, overordnet plan, plan for skolens rutiner, kvalitetsplan, anti-rasistisk plan, god plan, langsiktig plan, aktivitetsplan, digital kompetanseplan, undervisningsplan, "Jeg har en plan!" håper man naturligvis på at planen skal få det hele til å plane eller "gå i plan" som det også heter. Å plane vil si å få framdrift nok til at motstanden gjennom vannet reduseres til et absolutt minimum. Fartøyet (ja, jeg vet det, men det er mest far som bruker dette) skal egentlig bare ha kontakt med vannoverflaten og derfor bevege seg svært effektivt mot målet. (Det kan her dreie seg om såvel delmål som hovedmål)
En skole beveger seg ikke, og det er kanskje bra, for hvis den gjorde det, ville barna (og de voksne også, for den saks skyld) kunne falle og slå seg. Da ville man straks nedsette en komite som ville ha som oppgave å forhindre enhver bevegelse i skolen.
Noen ganger er det ikke hensiktsmessig å bevege seg så fort at man planer. Dette gjelder for eksempel når man skal fiske. Skal man seile kan man bare unntaksvis plane. Men en viss grad av bevegelse er likevel å foretrekke.
Fortrinnsvis bør det gå framover.
Det gjør det ikke i skolen. Skolen står stille. Planer på planer lages og vedtas, men det var nok aldri hensikten at disse skulle medføre noe i praksis.
Hvis jeg legger en plan om å reparere taket på huset for eksempel, er noe av det første jeg gjør å snakke med hun i banken. Hvis hun sier OK, går jeg igang med planleggingen og kan deretter sette planen ut i livet. Slik er det ikke i skoleverket. Der lager statlige myndigheter planer som de sender til kommunen som sier at den har ikke penger til gjennomføre dette. Tvert imot, hvis den skal i det hele tatt se på disse planene vil det kreve ressurser som dessverre må tas fra skolen. Så blir skolen enda fattigere enn den var før det ble lansert en plan om at den skulle bli rikere.
Hørt slikt?
En skole beveger seg ikke, og det er kanskje bra, for hvis den gjorde det, ville barna (og de voksne også, for den saks skyld) kunne falle og slå seg. Da ville man straks nedsette en komite som ville ha som oppgave å forhindre enhver bevegelse i skolen.
Noen ganger er det ikke hensiktsmessig å bevege seg så fort at man planer. Dette gjelder for eksempel når man skal fiske. Skal man seile kan man bare unntaksvis plane. Men en viss grad av bevegelse er likevel å foretrekke.
Fortrinnsvis bør det gå framover.
Det gjør det ikke i skolen. Skolen står stille. Planer på planer lages og vedtas, men det var nok aldri hensikten at disse skulle medføre noe i praksis.
Hvis jeg legger en plan om å reparere taket på huset for eksempel, er noe av det første jeg gjør å snakke med hun i banken. Hvis hun sier OK, går jeg igang med planleggingen og kan deretter sette planen ut i livet. Slik er det ikke i skoleverket. Der lager statlige myndigheter planer som de sender til kommunen som sier at den har ikke penger til gjennomføre dette. Tvert imot, hvis den skal i det hele tatt se på disse planene vil det kreve ressurser som dessverre må tas fra skolen. Så blir skolen enda fattigere enn den var før det ble lansert en plan om at den skulle bli rikere.
Hørt slikt?
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
